Apostrof og takk til Christine.

Apostrof (igjen)

 

God jul og godt nyttår, det har blitt en stund siden sist, selv om jeg har lagt inn enkelte ting her og der. Pluss at julen krever sitt, med alt som hører til.

Jeg må si at jeg ble veldig glad for Christines innlegg i gjesteboken, og hvordan både hun og hennes mor – som til og med er lærer – husket dette med apostrofen. Spesielt dette med at moren hennes hadde tatt kontakt med språkrådet, og at de ikke helt hadde oversikten. Det er sikkert bedre at du leser hva hun skrev selv.

Jeg skrev en artikkel om Sølvguttene i fjor, og at det virket rart at de ikke var i en kirke, som for eksempel Nidarosdomen hvert år, og min datter ble nesten irritert når jeg fortalte henne at de guttene ikke er i religionens høyborger lengre, men reiser rundt. I år var det et opptak fra Hønefoss som gjaldt, så altså ikke helt det vi husket. Hun ga seg selvsagt, men satt forundret tilbake. Oh well, denne effekten virker på alle, uansett hvor mye man fornekter den.

Så det er bare å fortsette å lete, og følg gjerne opp slik som Christine har gjort, vi trenger hjelp fra alle som har tips om ting man har sett og opplevd noe som ikke helt stemmer.

Kohort?

Plutselig har et helt ukjent ord dukket opp i det norske språk, som om intet har skjedd og alt er ved det samme. Kohort! 

"Helene Uri er språkviter, professor og forfatter. Hun syns bruken av kohort-ordet er bemerkelsesverdig.

 – Jeg syns det samme som de fleste foreldrene syns. Dette er unødvendig bruk av et ord som er ukjent for de aller fleste. Det er også pussig i en tid hvor det har vært så mye snakk om at informasjonen som kommer ut skal være forståelig for alle. Mange har jo aldri hørt dette ordet før, sier Uri.

Det betyr "en romersk troppeenhet", og er således eldgammelt, men ingen vet hvorfor det plutselig er en del av språket! 

Denne er dyp altså, og selvsagt svært underlig.

Kjent alpinist?

Tragisk nyhet selvsagt, men som ivrig alpin-tilhenger gjennom mange år, må jeg tilstå at jeg aldri har hørt om ham. Hvilket jo er en smule merkelig, siden jeg har fulgt med på sporten helt siden syttitallet.

 

https://www.dagbladet.no/kjendis/ove-nygren-52-er-dod/73020836

Nok et eksempel på at vi hadde apostrof etter navn tidligere.

Beksomstøvler/Beksømstøvler

 

Vet du at de aller fleste uttaler dette som beksomstøvler, mens det korrekte likevel er beksØmstøvler? Rart, ikke sant? Jeg skjønner på en måte forklaringen om at det er en søm inne i bildet her, og at også bek var brukt. Det jeg ikke skjønner er hvorfor den ø-en har forsvunnet for de aller fleste av oss. Ja, det finnes mange ord og uttrykk som uttales annerledes enn de skrives, men det er likevel på tide å ta en nærmere titt på hvorfor det faktisk er slik. Når det gjelder dette aktuelle fottøyet, som egentlig var dem vi ikledde oss da vi gikk på ski, så finnes det så mange steder, artikler, bøker og alt annet som skriver det med o at det liksom ikke er noen grenser. Jeg har tatt med noen under:

 

Jeg finner dog ingen forklaring på hvorfor det uttales med o, og akkurat det er jo en smule underlig. Ingen ordlister, ingen fagsider, null og niks, nada. Det er altså litt rart at vi bare skal godta at vi alle har både sagt og skrevet det feil i alle år, fordi vi er så dumme at vi alle har null peiling på hvordan ord skrives. Det er mao noe som ikke stemmer her. Det er for eksempel få som sier fra at du har stavet det feil rundt omkring, kanskje fordi det for veldig mange faktisk var slik det var? Må vi bare innse at vi alle har tatt feil? Aldri.

Galdhøpiggen/Galdhøypiggen?

Hva husker du, Galdhøpiggen eller Galdhøypiggen? Det viser seg at det er mange som foretrekker sistnevnte, selv om det er førstnevnte som er korrekt. Når du tenker deg om, har ikke du også uttalt det med en y, altså Galdhøy? Når til og med det finnes en offisiell sekk som bærer feil navn; vel, da er det på tide å etterforske.

 

Under (eller ved siden av, det kommer an på hvor du ser dette) ser du et bilde av en ryggsekk som er beskrevet slik:

 

 

Jotunheim Galdhøypiggen Ryggsekk 65L Rød

 

Hvilket altså er feil i denne tidslinjen. Man skulle nesten tro at når et firma, i dette tilfellet Sportsdeal, offentliggjør et nytt produkt, så ville man i hvert fall sørge for at produktet fikk det korrekte navnet? Men nei da, vi bare antar at det er slik, samma det. Eller kanskje det er fordi det faktisk var det korrekte navnet et eller annet sted, en eller annen gang? Jeg legger ved nettsiden deres her, og også flere andre bevis.

 

https://sportsdeal.no/jotunheim-galdhoypiggen-ryggsekk-65l-25290.html

 

https://www.ta.no/pulsen/82-aring-gikk-sveiven-for-forste-gang/s/1-111-1237441

 

https://www.cw.no/artikkel/ukens-it-hoydepunkter/google-fotograferer-naturen

 

Hva med en quiz, som skriver navnet feil?

 

https://quizlet.com/136157381/samfunnsfag-prove-flash-cards/

 

https://gibud.no/auction/APViewItem.asp?ID=1867490

Fra VG, 15/9 2020. Uncle Sams hatt slik den er tegnet her har aldri eksistert.

Kollensvevet?

Har du hørt om Kollensvevet? Jeg pleier å følge med på nyheter og sport, men dette har altså gått meg hus forbi. Det har fått stor oppmerksomhet som det beskrives, og til og med vært stengt etter en ulykke, som det er beskrevet i denne artikkelen:

 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/gobWa/kollensvevet-stengt-etter-ulykke

 

Her er beskrivelsen av attraksjonen:

 

«Etter at Kollensvevet ble åpnet i 2013, har 31 563 personer fra hele verden prøvd ziplinen. MEN nytt av året er at systemet oppgraderes slik at kapasiteten dobles (åpner våren 2017).

 

Nyvinningen er laget for å gi de besøkende en enda større frihetsfølelse. Det betyr at det ikke lenger følger med en bremsewire i lufta. Du kan også hoppe samtidig som en annen, og for eksempel konkurrere om å komme raskest ned.»

 

Hjemmesiden: https://www.kollensvevet.no/

Fru Johnsen, forbudt hit?

Husker du hiten fra 1969, som het «Fru Johnsen», og som ble fremført av Inger Lise Andersen (senere Rypdal)? De aller fleste av oss husker at den ble forbudt fremført på NRK på grunn av den da vovede teksten. Nå viser det seg at den aldri ble forbudt, og at akkurat det er en myte. Akkurat. En myte ja. Slik er det ofte med Mandela-Effekter som vi nå vet, men det finnes selvsagt bevis i fleng på at låten faktisk ble nektet spilt på rikskringkastingen. Her er noen eksempler, og jeg har ikke korrekturlest disse artiklene og sitatene:

 

Låten heter forresten Fru Johnsen. Lå på Vg lista i 68. Forbudt på NRK og skapte stor oppstandelse i hele Norge.

 

Fru Johnsen skapte en furore uten like. Den var var en gjendiktning av en amerikansk nummer 1, Harper Valley PTA. PTA står for Parent-Teacher Association, og orignalen var satt i en konservativ amerikansk småby. Mrs Johnsen i den engelske versjonen ble fornorsket til Fru Johnsen, men Mosnes valgte i norsk versjon å mer enn indirekte legge handlingen til en norsk vestlandsbygd - med sterke pietistiske holdninger i gymsalveggene. Versjonen ble tolket som et solid spark bak mot tilsynet for høg moral - og oppstyret førte til at låta for en stund ble forbudt spilt i NRK.

 

I 1969 het Inger Lise fortsatt Andersen til etternavn, og hadde fått et sensasjonelt gjennombrudd året før med låta om "Fru Johnsen" som hun rakk å fremføre i NRK før den ble forbudt.

 

På samme måte bør vi prise oss lykkelige over at andre kulturelle uttrykk ikke har samme strenge normene som i Justers storhetstid. Sangen «Fru Johnsen», av Inger Lise Andersen (senere Rypdal), ble i 1968 forbudt på norsk radio, fordi den var så oppviglersk at den hyllet miniskjørtopprøret overfor «tilsynet for høy moral».

 

Forbudt på norsk radio i 80´erne

Af: Philip | Tirs. 27. september 2011 - 00:12

 

I 80´erne lærte vi danskere at nordmænd var meget moralske. Og deres statsradio gjorde også deres for at bekræfte vores fordomme.

 

Husker du de gode gamle 80´ere? Dengang hvor Frankie Goes To Hollywood - Relax blev forbudt på BBC. Hvorefter sangen strøg til tops på hitlisten.

 

 

Mens man her i Danmark var kommet videre, fandtes der lignende forbud på NRK radio/tv.

 

 

Tilbage i 1967 udgav Inger Lise Rypdal en norsk version af det amerikanske countryhit "Harper Valley". I den norske version hed den "Fru Johnsen". Sangen handlede om en flok kristne der styrede i en lille bygd "inderst inde i en fjord", og som var dybt forargede over at Fru Johnsens datter gik udfordrende klædt

 

Her er et par av artiklene disse utsagnene er sakset fra:

 

http://www.chartbase.dk/basemag/artikel.php?aid=111

 

 

 

https://www.itromso.no/meninger/leder/2019/11/01/Noe-kan-man-bare-ikke-vitse-om-20304232.ece

 

Her en artikkel fra dagens tidslinje, som viser at den aldri ble forbudt:

 

https://www.dagsavisen.no/kultur/fra-innerst-inne-i-en-fjord-1.283732

 

18 år gamle Inger Lise Andersen satte landet på ende med «Fru Johnsen» i 1968. Men forbudt ble sangen aldri.

(Feil årstall, men ok da)

 

Norges største effekt?

Nav-skandalen er noe de fleste kjenner til. En feiltolkning av EØS-reglene, for å si det kort. Hva om man faktisk tolkene reglene korrekt på det aktuelle tidspunktet (2012 må vite), men at realiteten har forandret seg siden den gang? Vi vet at det har skjedd mange ganger, så hvorfor ikke her også?

 

– Som franskmennene sier: «je suis perplexe». Jeg er forbløffet, men jeg kan ikke forklare dette. Det eneste jeg kan gjøre, er å vise til rettspraksis.

 

Slik reagerer Rob Cornelissen på nyheten om NAV-skandalen i Norge.

 

Revisjonsdirektør Terje Klepp i NAV mener en språkfeil kan være noe av grunnen til feiltolkningen.

 

Da den nye forordningen ble vedtatt i 2012, var den oversatt til flere språk - men ikke norsk. Den gamle forordningen var lik på dansk og norsk, men den nye forordningen skapte problemer.

 

I den nye forordningen ble bosted, som tidligere var definert som «vanlig oppholdssted» endret til «stedet der en person til vanlig er bosatt». Samtidig blir opphold endret fra «midlertidig oppholdssted» til «midlertidig bosted».

 

Klepp mener dette kan være noe av årsaken til feiltolkningen.

 

– Det er veldig menneskelig å anta at spesialistene som jobber med dette til daglig kan reglene svært godt. Dersom saken har vært behandlet ferdig hos NAV, blir deres vurdering fort lagt til grunn, sier Haider.

 

https://www.laagendalsposten.no/nyheter/nav/okonomi/fortsatt-mange-ubesvarte-sporsmal-i-nav-skandalen/s/5-64-758601

Stikke Under Stol.

Alle sier «Å stikke under en stol», og slik har det vært siden Arilds tid. Men det har altså vært feil hele tiden. Det riktige er «Å stikke under stol», altså uten «en». Hva? Det er jo på en måte grammatisk feil også, for man bruker jo alltid en, ett, eller ei foran slike ord. En stol, i dette tilfellet. Hvordan kan det så være korrekt å utelate den? Jeg tror dette må være det eneste eksemplet vi har på noe slikt, og jeg finner det svært underlig. Noe har skjedd her, og det er ikke så veldig lenge siden heller, for dette er ganske så nytt for meg.

På dansk heter det: «Han har jo ikke stukket noget under stolen men åbent tilkendegivet sine intentioner.» Det er korrekt, så hvor ble det av vår «en», enten den nå var foran eller bak «stol»?

Du kan sjekke hvor du vil, enten det er i aviser eller andre artikler, online eller i bøker, det står det samme. «Stikke under en stol». De andre eksemplene du ser på bildet kan jeg på en måte forstå, for det er mer omskrivninger og dialektuttrykk. Men ikke denne. Aldri.

"Det heter ikke å «stikke under en stol». Det heter å «stikke under stol». Dette er et såkalt fast uttrykk, og det skal det ikke forandres på. Mange prater også om «ugler i mosen», som betyr at det er fare på ferde. Men hva er farlig med ugler i mosen? Det het opprinnelig «ulver i myra». Det betyr fare på ferde, sier Lomheim."

Apostrof igjen

Så drar vi i gang flere apostroffeil, som egentlig var årsaken til at jeg startet denne siden. Du ser dem under.

Fordi jeg vet at vi hadde apostrof som en del av språket en gang, og jeg prøver så godt jeg kan å bevise det. Først en rapport fra Justismuseet, og så noen bilder av fenomenet. Stavefeilene er ikke mine. Og husk, vi har aldri brukt apostrof her til lands, men tidenes gang sier altså noe annet. Du finner atskillig mer om akkurat det et annet sted på siden.

 

«Ukens polititegnturnéen drar ikke langt fra forrige stopp! Igjen ser vi navneendringer speiler seg i polititegnene. Vi er innom "Ager Politie" for å se på et stilig lite tegn fra Kong Karl III sin tid (1818-1844). I løpet av 1800-tallet begynte normaliseringen av stedsnavn i Norge, og det blir "Aker's Politi" med en ganske unik utforming: en sheriffstjerne! Riksløven datere tegnet til mellom 1844-1905. Så langt i våre reiser har museet ikke kommet borti flere stjerneformede tegn. Vi har heller ikke sett slik apostrofbruk.»

Odd

Fotballklubben Odd 

En fyr på Twitter fant denne headingen/bilde fra 1919, altså nitten år etter at klubben Odd ble stiftet. Det korrekte er likevel 1894, så noen har tydeligvis hatt hukommelsestap i løpet av de 19 årene. Eller ...?

 

Odds Ballklubb ble grunnlagt som en undergruppe av Idrettsforeningen Odd. Klubben er Norges eldste eksisterende fotballklubb, og var dominerende i landet i flere tiår etter at den ble stiftet 31. mars 1894.

 

Brevhode 1919 ... kan noen forklare stiftelsesåret her? (Det var det han lurte på)

Norge og Mandela-Effekten.

Dette er en ny spalte, lagd mest for å holde litt orden i rekkene på denne siden. Jeg har skrevet mye om norske effekter, men det dukker stadig opp nye ting her også, så det kan være greit å rydde opp litt. Slik blir det enklere å finne frem, selv om det dessverre ikke finnes noen søkemotor på disse sidene.

Dagens lille overraskelse kom helt ut av det blå for meg, og selvsagt har det noe med fargen blå å gjøre. Vi invaderes visstnok av blå maneter i disse dager, og personlig har jeg aldri hørt om denne arten. Jeg vokste opp på Sørlandet, og der var det flust med maneter i alle varianter, men jeg hørte aldri om blå brennmaneter. Det nærmeste jeg kom var glassvarianten, men den er ikke farlig. Jeg så til og med en katt spise en en gang. Men nå til denne nye blåe, som vi visstnok alltid har hatt her på våre kyster. Som du kan se under i disse avisene, så er det ikke første gangen vi hører om den. Nei da, på ingen måte. Aftenposten skriver i en artikkel fra 2015 at det er rekordmange individer som inntar norskekysten, men ingen vet hvorfor. Merkelig, den har jo alltid vært her. Eller?

Her er et lite utdrag fra artikkelen under: Og den blå maneten brenner omtrent like mye som sin røde slektning.

 

- Dette er en veldig nærstående art til den røde brennmaneten. De har sannsynligvis den samme giften som de røde, men siden de har litt færre tentakler enn den røde, kan det muligens være at den brenner litt mindre. Men dette er bare gjetninger, sier Fosså.

 

Bare gjetninger der altså.

 

Fast forward til 2020, og vi opplever stort det samme. Denne artikkelen er fra 12. juli i år. Her er et utdrag:

 

«Har sjøen der du bader plutselig blitt full av blå brennmaneter? Forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet ber deg ta kontakt. Falkenhaug er imidlertid svært interessert i å høre fra publikum for å kunne registrere om det har vært en oppblomstring av den blå brennmaneten den siste tiden. Du kan i så fall kontakte Havforskningsinstituttet her.»

 

Forskeren har tydeligvis glemt at samme skjedde for fem år siden, og at det egentlig har skjedd i mye lenger tid også.

 

Helt nederst ser du en artikkel om denne rakkeren selv, men kunnskapsstatus er ikke angitt, hva nå enn det måtte bety. Og husk, jeg benekter selvsagt ikke dyrets eksistens, jeg bare lurer på hvorfor jeg (og mange andre) ikke har hørt om denne arten før nå. Vi snakkes.

 

https://www.nrk.no/norge/far-mange-henvendelser-om-den-bla-maneten_-_-mange-lurer-pa-om-den-er-farlig-1.15084523

 

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/d0zX/rekordmange-blaa-brennmaneter-inntar-norskekysten

 

https://artsdatabanken.no/Taxon/Cyanea%20lamarckii/130629