Knærne som ble skitne.

En merkelig dag i førjulen.

Dette er en sann historie, og den fant sted i dag, den 17.12.19

Den er så rar, så rar, og kanskje til og med foruroligende. Eller kanskje den bare er det den er, et godt gammelt mysterium. For i likhet med utallige romaner som tar for seg dette med det lukkede roms mysterium, er også denne en ting man ikke kan forklare rasjonelt. Så slik som Sherlock Holmes uttalte det; «Når du har eliminert alle andre forklaringer, og det er kun en igjen, må den være den riktige, uansett hvor urasjonell den måtte være».

Fritt oversatt altså, og sikkert ikke helt korrekt heller, men du skjønner hva jeg mener. Jeg har nemlig ingen forklaring på det som skjedde i dag. Ikke meg, men min sønn. Som jeg var sammen med hele dagen, og som på intet tidspunkt stod på knærne på et jorde. Det var nemlig slik buksene hans så ut da vi gikk ut fra drosjen som brakte oss fra Vinterbro til Langhus, etter en lang og slitsom handletur på nevnte steds senter.

Her er hva vi gjorde i dag: Vi gikk til bussen, som tok oss til Ski. Der byttet vi buss, som tok oss videre til Vinterbro Senter. Der var vi inne på senteret selvsagt, Elkjøp og Obs stort sett, før vi vandret mot Jysk, der vi kjøpte et par småting. Så ringte vi etter en taxi, som kjørte oss hjem. Det var da min sønn oppdaget at knærne på buksene hans var både skitne og våte. Hans reaksjon var som man forventer i en slik situasjon; «Hva i all verden er dette? Buksene mine er plutselig blaute og møkkete, hva faen?»

Jeg ble en smule overrasket, og sa smilende til ham at han må ha vært innom en annen tidslinje på veien, der han av en eller annen grunn plutselig fikk en bisarr lyst til å sette seg ned på et jorde med knærne først, som om han plutselig skulle tilbe en eller annen guddom. (Han hater at jeg snakker for mye om Mandela-Effekten, og ba meg ryke og reise, dog med et glimt i øyet)   

Så la oss evaluere situasjonen, og lete etter eventuelle glipper i historien, og hvordan denne unge mannen på 30 kan ha vandret av gårde uten at jeg så det, og hvor det eventuelle jordet var. (Jordene rundt senteret var for øvrig frosne, hvilket gjør historien enda mer merkelig). For det første var han inne i mitt synsfelt hele tiden, siden vi handlet inn til jul, og diskuterte hva vi skulle kjøpe. Ingen toalettbesøk, ingen kontakt med andre personer, og nei, vi var ikke innom verken blomsterforretninger eller steder som solgte juletrær. Jo, vi så på trærne, men så vidt jeg vet blir man ikke skitten på knærne av den grunn.

Så der har du historien. Har du noen forklaring? Jeg har det ikke, og mens jeg skriver dette ser jeg ned på et par jeans som erter meg med sine skitne, stygge flekker.