Beggar's/Beggars Opera

Beggars Opera/Beggar’s Opera

 

Nei, det skal ikke handle om operaen, men om bandet som tok sitt navn etter nevnte musikkstykke. Og akkurat som med flere andre band og selskaper jeg har jobbet med de siste tretti årene er det også en uforklarlig forandring her. Først var det selskapet Hell’s Headbangers som plutselig mistet apostrofen, og også motorsykkelklubben Hell’s Angels, som plutselig gjorde det samme. (Ikke at jeg har jobbet med dem altså) og gjorde sitt til at hele meningen med navnet forsvant. En bok om sistnevnte bruker konsekvent apostrofen, men den skled sakte, men sikkert inn i evigheten. Det samme gjaldt også bandet November’s Doom, som også mistet det lille tegnet som betyr så mye.

I dag skal vi imidlertid til Skottland, der vi finner bandet Beggars Opera. Nå også uten apostrof må vite. Det snodige her er jo at bandet tok navnet sitt etter nevnte opera, men når det nå står uten apostrofen, blir jo meningen en helt annen. På norsk blir det Tiggere Opera, mens det egentlig heter Tiggeroperaen. Ikke til å begripe egentlig. Nedenfor legger jeg ved en del av utrolig mange artikler som er enige med meg. Det som er enda mer merkelig med dette bandet er jo at debutalbumet, som du kan se ved siden av her, har navnet Beggar’s Opera! Så hvor ble det av apostrofen?

Legg også merke til at flere av disse nettstedene er lagd av blodfans, som absolutt burde vite hvordan navnet staves.

 

https://www.proggnosis.com/Artist/510

 

Begge varianter på Amazon:

 

https://www.amazon.co.uk/Waters-Change-Beggars-Opera/dp/B000006ZB0

 

http://www.alexgitlin.com/npp/bo.htm

 

https://www.sputnikmusic.com/bands/Beggars-Opera/44561/

Mysteriet City Boy

Mysteriet City Boy.

 

I det herrens år 1982 kjøpte jeg det siste albumet bandet City Boy noensinne ga ut. Det het «It’s Personal», og var lenge etterlengtet for meg og en kompis. Jeg fikk øye på det i Dagbladet, som på den tiden leverte en liste over de femti nye skivene som ble levert fra selskap til butikker, en smule interessant og morsom liste. Jeg tror den kom hver onsdag, og for oss som ikke var så interesserte i VG-listen var den helt klart ukas høydepunkt. (Jeg tar meg forresten fremdeles i å vente på en rød strek under ordet «ukas», i stedet for uka’s. For meg ser det rart ut den dag i dag)

Nok om det, «It’s Personal» dukket altså opp helt nederst i lista, men det var nok det. Rett ut til den lokale platesjappa, for denne måtte jo selvsagt i hus. Jeg var stor fan av forgjengeren «Heads Are Rolling», men ble ikke helt fortrolig med denne. Jeg er det ikke helt ennå, men for all del, det finnes mange gode låter her også.

Så jeg lot tiden gå, som man gjerne gjør, og det var ikke før lenge etterpå, årevis, at jeg fant ut at dette var et album som ikke så mange kjente til. Helt til den oppfinnelsen som heter internett kom faktisk, for det er jo da man finner ut ting. I hvert fall mer enn man kunne via støvete leksikon.  Jeg fikk plutselig se artikler som inneholdt frasene «So it does exist? Og «I have never heard of that album, and I’m a big fan». Så jeg ble litt nysgjerrig. Dette var i nettets spede begynnelse, og det fantes ikke så mye mer å finne. Jeg fant imidlertid ut at albumet kun hadde blitt gitt ut i Skandinavia, på grunn av diverse problemer med selskapet bandet hadde på den tiden. Vi var heldige her oppe i nord.

Så det kunne egentlig vært slutten på hele mysteriet, hvis det ikke hadde vært for et par ting. Det er nemlig her det begynner å bli interessant. Jeg kjøpte nylig en ny utgave av den jeg anser som klassikeren av dem alle, nemlig «The Day The Earth Caught Fire», og du kan se hva som står i bookleten ved siden av. City Boy ga seg altså etter «Heads Are Rolling». Ja, du kan se det selv, dette er ikke noe jeg finner på. Likevel finnes altså albumet «It’s Personal», noe jeg vet veldig godt selv, siden jeg kjøpte det da kom ut. Er det slik det føles å være på den andre siden av en Mandela-Effekt? Jeg vet det, har sett det, har hørt det, men de fleste, inkludert bandet selv (!) har altså ikke.

Et par ting til. I et intervju i Classic Rock med Mike Slamer nevnte både han og intervjueren at «It’s Personal» var en real opptur fra «Heads Are Rolling», men ikke et ord om hvor umulig det faktisk var å få tak i albumet i England. Og Classic Rock er et engelsk musikkblad. Så hvordan kunne så mange faktisk synes at dette var bandets beste? Du får avgjøre selv …

Jeg har av og til tenkt at det er litt trist at Trespass av Genesis aldri blir fremført live lenger, spesielt av nettopp Genesis. Så viser det seg at bandet med Phil Collins i spissen har gjort det, som i denne videoen. Jeg har fulgt dette bandet gjennom tykt og tynt, men i min tidslinje sang aldri Collins noe fra tiden før han ble medlem. Realt rart!

 

https://www.youtube.com/watch?v=rg-Jh7YHLZc&fbclid=IwAR0iy70EAmt2ZmquOw01dSnzYWNKaDFNIj02oGOozdHdYgLwxl1tlfTLSfo

Led Zepellin? Alle de andre navnene er korrekte?

This is one of the strange ones, and it is really about two different timelines happening at once. It’s about Ian Matthews, or Iain as he’s called now.

«In 1989, he changed the spelling of his first name to Iain and has been known as Iain Matthews ever since.»

Then why is he called Iain on this seventies album? I bought this album in 1976, when he was called Ian, but now the cover says Iain on Spotify and Ian on other versions. I just dont understand this. How could this be printed the wrong way? Its not a new version, its still the old one. He was Ian in ’76, but now he’s Iain, even on this old album. I dont know. Just look at the two different versions:

Iain

Ian

Momentum

Jeg har hatt denne merkverdigheten en stund, og jeg vet at den sannsynligvis bare treffer noen få. Likevel er den viktig, for jeg spurte min gode venn innen prog og metal, og han hadde heller ikke hørt om den. Uten å skryte, så befinner vi oss begge i eliten av «peiling på musikk», idet vi begge er både musikere og tekstforfattere, og har vært musikkskribenter i årevis. Nok om det.

Tidligere i år var jeg ute og handlet CD-er, og kikket tilfeldigvis i en billighylle, Platekompaniet i Ski hadde opphørssalg. Neal Morse. «Momentum». Aldri hørt om. Aldri hørt. La meg forklare videre:

Jeg har vært blodfan av bandet Spock’s Beard siden starten, på et lite selskap i 1995, og helt frem til nå, tretten album senere. Neal Mose sluttet på grunn av diverse religiøse overbevisninger, og har gitt ut et drøss av soloskiver. Jeg har sett ham live, jeg har intervjuet ham, og jeg har alle albumene hans. Trodde jeg.

I min verden eksisterte det ikke et album ved navn «Momentum». Du kan si at jeg glemte å kjøpe det, i den grad så store fans som meg ville finne på noe sånt, men den holder ikke, fordi: Fanfare! Jeg fikk promoer direkte fra selskapet på alle de skivene InsideOut ga ut, men denne fikk jeg altså ikke. Tror du ikke at jeg ville skreket ut hvis jeg ikke hadde fått den? Nytt Neal Morse-album, hvor er min kopi? Jeg hadde kontaktet dem umiddelbart. Men det gjorde jeg ikke. Rett og slett fordi den ikke eksisterte i min tidslinje. Man kan ikke klage på ting man ikke vet om, ikke sant?

Det positive ved alt dette er jo at jeg nå sitter med et album fra en av mine favorittartister jeg aldri har hørt, og den er faktisk utrolig bra også. Det er nesten så jeg ikke tør å spille den, for her er det noe mystisk på gang.

IQ

Mens vi undres.

Visste du at Rolling Stones-låten "Paint It Black" nå heter "Paint It, Black"? Med komma liksom. Snodig, for det finnes tusenvis av eksempler på at det kommaet aldri har eksistert. Som her: 

https://www.youtube.com/watch?v=nVrdXUHvsF0

 

 

Heter det Cemetery eller Cemetary? Det er førstnevnte som er korrekt, og i dette tilfellet er det sikkert mange som tenker at dette er bare en ørliten feil, for jeg vet det ikke sikkert selv en gang. Joda, jeg ser den. Samtidig som jeg ikke ser den, fordi det finnes nok en gang bevis på at det faktisk var Cemetary som var det riktige i en annen tidslinje.

Vi kan ta det svenske bandet Cemetary. Seks album be det før det tok slutt, og alle disse under navnet Cemetary. Ville man ikke endret navnet hvis man så at dette var helt feil? Eller var det for sent, tenker du, så man bare fortsatte med feilen. Kanskje. Kanskje ikke. Du får bestemme selv. Uansett, dette er et musikktips også, ganske så flott gotisk/death metal:

https://www.youtube.com/watch?v=2ttS2HQr_bE

 

 

Her kommer jeg til å legge ut tips til det jeg anser som god musikk. Den første er ganske åpenbar, siden den heter "Mandela Effect". Bare for å vise deg at dette er et fenomen som er verdensomfattende, og at musikere også har latt seg påvirke. Sjekk teksten!

Resten blir av det progressive slaget, og nok en gang om ting du ikke visste.

 

https://www.youtube.com/watch?v=xX18AtJBAXU

 

Dette er et nytt og friskt prog-band fra Italia, med et glimrende album og denne videoen:

https://www.youtube.com/watch?v=PQdHzklSbFA

 

Siden jeg la ut bildet av Pallas' "The Sentinel", er det vel rett og rimelig at du får høre en låt også:

https://www.youtube.com/watch?v=j2OAJGnpOyE